Pål Espen M Kilstad er en erfaren skuespiller fra film, dubbing, TV og scene. Han har skrevet og turnert med flere forestillinger, han har skrevet 6 bøker og er godt kjent for sine imitasjoner. Han er en del av Facefamilien, bli bedre kjent med ham her.
Hvor startet alt :
Jeg har alltid følt en nærhet til skuespill, scene, instrumenter, ja egentlig alt som har med kommunikasjon og opptreden å gjøre. Så jeg kan vel si at det startet en gang på ungdomsskolen da jeg oppdaget at det jeg gjorde var noe som fikk oppmerksomhet. Jeg har alltid hatt evnen til å imitere, etter hvert ble jeg god, og tilslutt tjente jeg gode penger på det. Jeg var blant de første i stallen til Standup Norge. Imitering er nok noe jeg alltid vil bli forbundet med.
Da det virkelig tok av var når en sjef i NRK oppdaget meg. Han sa da at jeg måtte brukes på helt andre ting enn å være reporter eller journalist. Det ledet meg til jobb som teksforfatter for Hallo i uken, bokutgivelser, roller i TV serier, fjernsynshumor og mye mer. I løpet av mine år i NRK ble jeg castet til masse forskjellige produksjoner. Så, når jeg til slutt egenhendig erklærte meg som sinnssyk ved å si opp en fast jobb i NRK riks for å bli freelanceskuespiller, så var det med et kontaktnett og med en god del produksjoner i beltet som skuespiller.
Hvilke jobber har du hatt de siste årene:
Kortfilmer, novellefilmer, TV, lydbøker, turnering, sommershow og film i en salig lapskaus. Jeg avsluttet nylig mine scener i «The postcard killings» med Oscarvinner Danis Tanovic som regissør, og med Jeffrey Dean Morgan i hovedrollen. Hadde en liten rolle i «Wisting», og jeg har en rolle i «Frontkjempere» som kommer på NRK snart. Har også vært med i kortere filmer som «Sykkelfugl», «Fødsel», «Fuckings mai», «Ett sekund» og musikkvideoen !1985» med bandet Kvelertak. Går jeg lenger tilbake så er det produksjoner som «Lilyhammer», «Det gode selskap», «Trio» osv. Brukte også masse tid på «22 juli» bare for å, i likhet med mange andre, bli klippet helt ut. Står oppført i produksjonen, men er så å si ikke synlig. Det betyr ikke at vi gjorde en dårlig jobb, det kan ha mange årsaker, men det må man også takle. Ikke noe å bli sur for det.
Hva har du gjort riktig for å få de store jobbene:
Hadde jeg visst det hadde jeg gjort mer av det. Jeg jobber alltid for å bli bedre ved å benytte meg av kursene til Norsk Skuespillersenter, se masse film, være med og lære av kolleger, se teater, se musikaler, lese bøker osv. Jeg kommer alltid forberedt, jeg oppfører meg hyggelig, anerkjenner alles innsats og yter alltid maks. Det velger jeg å tro at blir mottatt bra, og at du dermed blir sett på som en som det er kjekt å jobbe med. Oppfør deg som folk tenker jeg, det sprer seg.
Hvilke tips ville du gitt videre for å oppnå suksess:
Vrient siden jeg ikke egentlig vet om jeg har hatt suksess, men generelt: Følg med på nett og meld deg på når det lyses ut auditions og prøvefilminger. Hold kontakt med casterne og regissørene. De vet ikke hva du har foretatt deg i det siste, så hold dem oppdatert. Vær godt forberedt og ha beina på jorda, selv om du har fått en rolle så oppfører du deg som folk. Mot alle. Har du ikke noe konkret å jobbe med så bli med på studentproduksjoner osv. Da får du titler på CV`n, som gjør deg mer attraktiv for større ting. Og vær blid – det hjelper alltid.
5 gyldne regler fra deg om bransjen:
* Gi aldri opp. Det er de med utholdenhet som klarer det. Du er fantastisk og kan få til akkurat hva du vil. Hvis du vil det nok.
* Jobb for å være på ditt aller beste. På alle vis. Alltid.
* Det finnes mange useriøse aktører. Pass deg for folk som lover deg gull og grønne skoger mot at du betaler et årlig medlemskap. Sjekk med erfarne kolleger og skuespillerforbundet hvis du er i tvil.
* Ikke snakk dritt. Ikke døm andre hardt. Ikke døm deg selv hardt. Vær grei med deg selv og andre.
* Ha det gøy på jobb.